Dag Terje i Dagsavisen

BLÅBLÅ REGJERING: Tidligere har liberalistene i Høyre blitt holdt i sjakk. Nå taper de konservative terreng.

Måten vi har organisert velferdssamfunnet, den norske samfunnsmodellen, har i mange år forundret verden. Høyreorienterte økonomer har ment at høy skatt, små forskjeller, gode velferdsordninger sammen med en stor offentlig sektor, ikke lar seg kombinere med gode økonomisk resultater. Men de nordiske landene at vist at det er mulig dersom myndigheter, arbeidsliv, og sivilsamfunnet sammen forsvarer modellen og fornyer den i tråd med endringene i samfunnet.

Selv har jeg vært så heldig å bli bedt om å fortelle om modellen i mange land. Der lurer de på hvordan disse landene i Norden har klart å skape velferdssamfunn med høy levestandard, små forskjeller og høy sysselsetting. Og når vi som representanter for Norge reiser i utlandet, ser det ut som om det er bred enighet om dette systemet.

Politiske motstandere fra alle partier har bekreftet at den norske samfunnsmodellen er felles politisk tankegods. Men sannheten er at den har blitt til i uenighet, slik den konservative professor Francis Sejersted dokumenterer i sin bok, Sosialdemokratiens tidsalder, om utviklingen etter selvstendigheten fra Sverige.

Den norske modellen er stadig under press. Fordi den bygger på høy organisasjonsgrad. Fordi det er enkelt å få forandringsvegring og avvise alle endringer i en omfattende offentlig sektor. Fordi den solidariske tanken som ligger til grunn er lettere å få aksept for når alle ser seg tjent med fellesskapsløsninger, enn i et samfunn med stadig økende privat velstand.

Etter regjeringsskiftet i Norge 2013 har vi for første gang fått se at den norske modellen utfordres av de styrende politikere. Det er ikke så overraskende at Fremskrittspartiet med sin liberalistiske ideologi ønsker å fjerne modellen. Det ble da også varslet av leder Siv Jensen på landsmøtet i 2013 da hun uttalte «Den norske modellen står i veien for det norske folk. » Det er mer overraskende at Høyre, som tidligere har ønsket å gi inntrykk av at de har vært med å utvikle den norske modellen, lar dette skje.

De ulike syn i Høyre på samfunnsmodellen er en synliggjøring av skillet mellom den konservative og den liberalistiske delen av Høyre. Tidligere har liberalistene i Høyre blitt holdt i sjakk av regjeringssamarbeid med sentrumspartiene. Nå taper de konservative i Høyre terreng på grunn av samarbeidet med det liberalistiske Fremskrittspartiet.

Resultatene av de konservatives tilbakegang blir tydelig i den økonomiske politikken, hvor vi nå ser rekordhøyt forbruk av oljepenger. Det kommer skattelette til de som har mye, men vanlige arbeidsfolk som må pendle til jobb får skatteskjerpelse. Det innføres en ny skatt på sluttvederlag for dem som mister jobben. Og det innføres en ny skatt på kjøregodtgjørelse. Resultatet er økende forskjeller i levestandard.

Og vi ser det i velferdspolitikken, der ytelsene til arbeidsledige og andre vanskeligstilte reduseres og erstattes med krav om å greie seg mer selv. I stedet for offentlig skole og helsetilbud, skal elever og pasienter bli en forretningsmulighet for investorer.

Vi ser det i samarbeidsmodellen, der partene i arbeidslivet ikke lenger inviteres inn og lyttes til på samme måte som tidligere. Det samme gjelder for andre representative forbund, som bøndene, pensjonistene og de funksjonshemmedes organisasjoner som settes til side. Resultatet er at viktige stemmer, som sammen med politiske myndigheter har bygd vår samfunnsmodell, ikke lenger får bidra.

Disse tre områdene er bærebjelkene i Den norske modellen. Det er først når alle disse elementene fungerer i sammen vi får små forskjeller, gode nødvendige omstillinger og høy sysselsetting.

I valgkampen 2013 sa Høyre at de ikke ville angripe de grunnleggende sidene i vår samfunnsmodell. Men etter tre statsbudsjetter kommer konsekvensene likevel til syne. Skattelettene til noen få og rike settes foran velferd til alle. Arbeidstakernes rettigheter angripes. Og så nær som alle «forbedringer» av offentlige velferdsordninger handler om kutt til noen som allerede har lite. I stedet for offentlig skole og helsetilbud, skal elever og pasienter bli big business.

På samme måte som under den forrige borgerlige regjeringen i Sverige, fører angrep på disse nordiske tradisjoner til økende forskjeller, mindre sosial trygghet og høyere arbeidsledighet.

Den norske modellen vil alltid være under press, men nå er den faktisk under angrep fra en av de mest liberalistiske regjeringer i Europa. Det tjener ikke det store flertallet av folk, og det tjener ikke landet.

"Resultatene av de konservatives tilbakegang blir tydelig i den økonomiske politikken."