Ordføreropprop om Arbeidsavklaringspenger

Ordføreropprop om Arbeidsavklaringspenger

Til Anniken Hauglie, Arbeids- og sosialminister: 

«Vi ber om at regjeringen reverserer endringer i regelverket for Arbeidsavklaringspenger (innført 1.1.18) omgående. 

Endringene har gitt svært uheldige belastninger for den enkelte som er syk og for kommunenes økonomi. 

Vi er i tillegg svært bekymret for de langsiktige sosialøkonomiske konsekvensene med økende forskjeller på folk. 

Vi ber om at staten tar sitt ansvar straks og følger formålet med folketrygdloven. 

Regjeringen må styrke NAV sine muligheter for tettere oppfølging av AAP mottakeren og å igangsette målrettede og riktige arbeidsrettede tiltak så tidlig som mulig i AAP-forløpet» 

Bakgrunn:

Arbeidsavklaringspenger (AAP): 

• En ytelse for syke mennesker som har nedsatt arbeidsevne med minst 50% til ett hvert yrke. 

• AAP ligger inn under folketrygdloven og er en statlig ytelse. 

• Målet med et AAP løp er å få flest mulig tilbake til arbeid eller en avklaring til en uføre trygd. Dette skjer gjennom en avklaring av arbeidsevne og helsesituasjonen til den enkelte. 

• En AAP mottaker må igjennom alt av nødvendig og hensiktsmessig utredning, behandling og avklaring som NAV pålegger den enkelte. 

• Det er NAV som avgjør når du er ferdig utredet, behandlet og avklart, ikke legen eller behandleren. 

De viktigste endringene i AAP lovverket fra 1.1.18 er: 

• Makstiden er satt ned fra 4 til 3 år. • Det har blitt strengere regler for å kunne få AAP ut over maks tid (svært få får dette etter endringen). 

• Det er kommet en ny karenstid på 52 uker. Dette vil si at du ikke kan søke en ny AAP før det er gått 1 år etter opphør av AAP ved maks tid. 

• Terskelen for å få innvilget en AAP er blitt høyere (færre får innvilget AAP i dag). 

Hovedmålet med innstrammingene, var å få flere i arbeid og raskere avklart. 

Det som faktisk skjer, er at flere ikke er ferdig avklart innen tiden går ut og de får ordningen sin avsluttet. 

Når AAP stoppes, har ikke vedkommende lenger noen inntektssikring. Det vil si at syke mennesker blir henvist til privat forsørgelse eller til økonomisk sosialhjelp. Syke mennesker blir dermed kommunens ansvar når AAP opphører. 

Regjeringen skyver altså det økonomiske ansvaret og oppfølgingen av kronisk syke over på kommuneøkonomien. 

I tillegg skyver de flere som kunne kommet i arbeid, lenger unna arbeidslivet, og syke mennesker blir enda sykere viser undersøkelser.

Antallet som til nå er direkte rammet er på over 10 000 mennesker (tall fra NAV sine statistikker). 

! Les gjerne hva Kenneth Stien, direktør arbeid og inkludering, NHO Service og handel, sier om endringene: https://aap-aksjonen.no/1163-2/ 

! Les gjerne hva FellesOrganisasjonen (FO) sier om endringene: https://www.fo.no/uttalelser-fra-landsstyret/regjeringen-ma-reversere-kuttene-i-arbeidsavklaringspenger-article5647-1325.html 

Avsendere og initiativtakere:

Elin Weggesrud – Sande 

Jon Sanness Andersen – Færder 

Are Karlsen – Horten 

Rune Høiseth – Larvik 

Hilde Hoff Håkonsen – Sandefjord 

Anne Rygh Pedersen – Tønsberg